Nytt nedslag observert 18.22 UT 20.august

Denne gangen har den japanske amatørastronomen Masayuki Tachikawa fotografert og filmet lysbinket på 20.august 18 22 universaltid. Dette kan jo tyde på det som kan antas at fenomenet er oftere å se både fordi man er mer oppmerksom på kortvarige lysblink og fordi mange flere  nå har de tekniske og digitale utstyr som skal til for å se slike lysfenomener som anatakelig er ildkuler av den typen vi også fra tid til annen ser her nede på Jorda også. På Jupiter har de alltid en fart av minst 60 km/s og maks 67 km/s som forklart nedenfor

Amatørene Anthony Wesley i Australia og Christopher Go på Filipinene har uavhengig av hverandre observert et antatt nedslagsglimt på Jupiter. Dette inntraff 22:31 norsk tid på 3.juni 2010.

Dette er antakelig tredje gang dette observeres og første gang nedslaget sees direkte. Verken Schumacher-Levy 9 nedslaget i juli1994 eller den mørke flekken i fjor ble sett direkte ved nedslag fra Jorda. Men allerede nå kan vi i allefall si at dette nedslaget er betydelig svakere enn Schumacher-Levy 9 var og nå gjenstår det å se om  styrkeforholdet til fjorårets hendelse.

Den 5.juni meldes det nemlig fra www.spaceweather.com at ingenting er synlig på Jupiters overflate der glimtet var på torsdag. Sist gang, 19.juli ifjor ble bare "hullet" i atmosfæren observert som ble antatt å være resultat av et nedslag av meteroritt. Glimtet er neppe svært stort i omkrets slik bildet synes å vise, men overeksponering i kameraet gjør det tilsynelande svært stort. Nå venter astronomene på om et mørk flekk dukker opp på årets nedslagssted. Dette sier antakelig noe om størrelsen til objektet og hyppigheten av slike hendelser. De neste dagene blir spennende å se om noe dukker opp i de øverste lag av Jupiters turbulente atmosfære som avsører hendelsens fysiske årsak. At ingenting er å se på forhånd som nærmer seg slik som med S-L 9 i 1994 tyder på at de iallefall neppe er kilometerstore kometer. Men utrolig mange watt i effekt har iallefall disse kollisjonene som skjer i ca 200 000 km/t.

Er disse nedslagene eller lysglimtene vanlige? Bare at det først er nå at amatører har utstyr til å oppdage dem? Eller er de ekstemt sjeldne og ren flaks gjør at to observeres i løpet av et års tid? Ingen profesjonelle observatorier har tid til en slik nitid overvåking. Nedslagsglimtene varer bare sekunder og er nesten umulige å dokumentere bare med det blotte øye gjennom et teleskop.

Men antakelig er dette et nytt vindu åpnet av amatørastronomer for fagastronmene og vi må forvente flere slike observasjoner i årene som kommer etter min oppfatning.

Kommentar om tall og nedslagsenergi:

I et gravitasjonsfelt vil alle legemer bli akselerert. Hvis vi slipper en gjenstand «uendelig» langt borte fra med hastighet 0 km/s vil den, hvis den faller mot Jupiter få en hastighet av 59,5 km/s der skydekket på denne gassplaneten befinner seg. Hvis vi lar et legeme falle mot sola og tar vekk Jupiter vil hastigheten være omtrent 18 km/s ved Jupiters avstand fra Sola. Lar vi et objekt falle fra stor avstand mot sola vil farten være over 600 km/s.På den annen side: hvis jeg vil ha et legeme f.eks. en rakett bort fra Jupiter så må den ha hastigheten 59,5 km/s for å komme bort:dvs ha null hastighet uendelig langt borte. Alle legemer som beveger seg bort fra en planet eller sola vil sakke farten på samme måte som den vil økes når den faller mot planeten. I praksis noe mer siden jeg også må løsrive romsonden fra å bremses av sola. Et legeme kan dermed ikke nå større hastighet enn 67 km/s når den har sitt opphav i solsystemet og kolliderer med Jupiter. Hvis et legeme har større hastighet enn dette så ville astronmene med en gang kunne si at dette legeme hadde mer enn null fart langt borte. Det vil si at det hadde fart fra et annet solssystem. Det er slengt inn i vårt solsystem fra et fjernt planetsystem. Men ingen er noensinne sett med slik hastighet: verken ved Jupiter eller ved Jorda.

Hvis vi lar derfor en asteroide med 500 m radius kollidere med minst 59,5 km/s så får vi en masse på 3,2 x 10¹¹ kg hvis dette er en steinmeteoritt med tettheten er 5g pr kubikkcentimeter og en kinetisk energi på maksimum 4,6 x 10²¹ J. Noe mer men ikke vesentlig mer om vi lar den ha makshastigheten 67 km/s. Denne energien kan faktisk sammenliknes med et svært kraftig vulkanutbrudd som skjedde i USA for mange millioner år siden og som var på 1x10²¹ J (1).

Såret i Jupiters atmosfære vil bre seg utover som vi ser på bildet og danne en stadig større del av overflaten før den forsvinner. Men tallene her er selvfølgelig svært omtrentlige. Størrelsen på legemet som slo ned er sammenliknbart eller noe mindre i radius og masse med de aller minste av Jupiters over 60 måner. Den kunne kanskje ha knust en «klode» på den størrelsen men ikke noe mer. Hva definisjonen på en «klodeknuser» er vil være vanskelig å avgjøre uansett.

Jupiter er mer enn 5 ganger lenger fra sola enn Jorda og går i en nesten sirkulær bane i 13 km/s. En asteroide som går i en elliptisk bane rundt sola kan maksimalt ha en fart på 18 km/s i Jupiters avstand fra sola men kunne treffe Jupiter med en fart på 67 km/s når den trekkes mot planeten og kolliderer. Tilsvarende tall for Jorda er 30 km/s og 42 km/s (3). Toppfarten kan derfor bli den samlete av disse nemlig 72 km/s for en front-til-front kollisjon ved Jorda. Hvis vi noensinne skulle obervere en fart større enn 72 km/s så kan vi si med en gang at dette er en løgjenger fra et annet planetsystem. Men igjen: noe slik har aldri vært målt! Tilsvarende for Jupiter som nevnt over er 67 km/s. Motsatt vil en asteroide eller komet i samme retning som jorda treffe med hastighet 42km/s-30km/s = 12 km/s som også er nesten lik Jordas unnslipningshastighet og dermed også blir en minimumshastighet.

«Dinosaurdøderen» som falt ned for 65 mill år siden var antakelig 10 km i diameter og en kinetisk energi på 4x10²³ J (2). Det tilsvarer en hastighet på 17,5 km/s i forhold til Jorda og en kinetisk energi som er minst 50-250 ganger sterkere enn nedslaget på Jupiter 19.juli i 2009. Dersom tettheten av «dinosaurdøderen» er halvparten vil denne farten øke med 41% til 25 km/s. Er asterioden mindre i utstrekning blir også forskjellen 8 x større for hver halvering av radius. Mer enn 10000 ganger svakere er derfor heller ikke usannsynlig. Kometdelene som falt ned på Jupiter i juli 1994 var mer en en kilometer i radius og ga helt klart større nedslag enn den som falt ned 19.juli 2009. Det er derfor rimelig å anta at meteoritten var godt under en kilometer i diameter. Antakelig ikke engang 100 m. Den som falt ned i går 3.juni 2010 er neppe større enn dette.

Altså neppe en «dinosaurdreper» og langt mindre en «klodeknuser» denne gangen heller, men et skikkelig megavulkanutbrudd på Jorda kan dette hvite glimtet på Jupiter sammenliknes med!

av Tor E Aslesen

Kilder:

1. http://en.wikipedia.org/wiki/La_Garita_Caldera

2. http://en.wikipedia.org/wiki/Chicxulub_crater
3. http://en.wikipedia.org/wiki/Escape_velocity

4.http://spaceweather.com/